A-Te-Ell's Donna

24/12-11  Kjære Carin.
Julefreden er i ferd med å senke seg over huset ved stranden. Nattens vinterstorm har lagt igjen trestammer og kvister høyt oppe i fjæresteinene . Rullende dønninger mot steinene er alt som er igjen etter at hvite skummende bølger har gjort seg ferdig med sin maktdemonstrasjon. Spredte snøfiller har nå fått falle fredelig ned, og lagt et lite lag med sukkerstrø over julelandskapet. En kullsort og nærmest utenomjordisk vakker skjønnhet bryter det hvite landskapet, der hun danser av gårde med snøflak på snuten - tidvis iherdig opptatt med nesen ned i bakken - så plutselig i neste øyeblikk, med all sin energiske oppmerksomhet fokusert mot ett eller annet der ute blant fuglene på fjæra. Perfekt formede spisse ører, og skarpe, vaktsomme,  mørkebrune mandelformede øyne følger med - og undres over alt det spennende livet har å by på...

En liten stemningsrapport fra juleformiddagen her på Inderøy. Donna har utviklet seg til en riktig flott hundefrøken. Fysisk har hun vært gjennom flere kvantesprang i isin utvikling. Mentalt har hun vel mildt sagt svært mye å gå på. Det kan være en utfordring når man skal presentere sin hund for fremmede. Hun ser nesten fullvokst ut - men er fortsatt veldig "barnslig" og vil gjerne småbite og "boffe" litt - for kanskje det er mulig å invitere på lek? Uvante mennesker, som gjerne ser en Belger for føreste gang, kan også føle at all denne energien virker litt skremmende - spesielt når den ledsages av ørene bakover og godt synlige, snøhvite tenner, i et eneste stort smil. Selv om Belgeren har sine spesielle trekk - vil jeg nok anta at Donna ikke er av de tryggeste individene innen sin rase. Men selv om kanskje møte med andre mennesker er det som volder oss størst bekymring i øyeblikket - har vi en følelse av at dette vil gå bedre etter hvert. Hun har vært på valpekurs - og er regelmessig på sosial trening i hundeklubben - og dette har gått svært bra.

Livet med kattene går også veldig fint. Det er imidlertid 3 katter, med hver sin personlighet. Pelle er yngst - og er kjempekompis. Han elsker å få "full service" - det innebærer rengjøring all over - og Donna vasker og slikker omsorgsfullt alt fra ører, poter og "edlere deler". Pelle ligger med lukkede øyne og murrer av glede. Lady derimot er mer avmålt - og kan la seg slikke og småbite i nakken. Plutselig er imidlertid leken over - og et lite pip - og kanskje av og til en liten bloddråpe fra snuten røper at vår storvokste pubertetsjente har vært litt for sein i oppfattningen. Leo er gamlefar i stua - og synes tilværelsen er aller best når omgivelsene er kjemisk fritt for lange, slikkende tunger, og logrende haler. Dette har Donna etter hvert motvillig klart å innse - men det har kostet. Etter et møte med Leo i trappa - og en omgang juling - klarer vi ikke en gang med verdens beste godbit å få henne til å gå trappa igjen.

Ellers kan jeg rapportere at hun har perfekt saksebitt - og alle 42 tenner er på plass. Samtlige 3 molarer lar seg med andre ord identifisere i underkjeven. Tassarna ser også fine ut - og det er kun de siste 10 cm av halen som svinger litt til høyre. Vi synes hun er helt nydelig - og heldigvis er hun veldig glad i kos og kontakt. Vi har en egen sengemadrass på gulvet - der alle i familien flere ganger om dagen ligger omslynget sammen med vår lille skjønnhet.

Lukten av gløgg, nystekt ribbe, rødkål og medisterpølser (julekorv) er for lengst erstattet av kaffe med multekrem. Gavene er pakket ut - og julekveldsroen senker seg over huset. De siste bildene og videoen av Donna er lastet opp på en foreløpig provisorisk hjemmeside. http://www.123hjemmeside.no/donna. Det er i alle fall litt - slik at du får et inntrykk av henne på foto- og videosidene.

Ennå er det 15 min igjen av julekvelden - og vår hilsen til mamma Carin er endelig på vei. Vi ønsker deg og dine en fortsatt trivelig julehøytid! Mange juleklemmer fra oss alle her på Inderøy!

22/7-11  Hei Carin.
Her går det strålende - en lykkelig hund i en lykkelig familie. Vi er overveldet over hennes rolige gemytt - og lave angstnivå. Etter 3 dager måtte hun være med familien på 60 års feiring. Det var Anneliss sin eldste bror som feiret med 80 personer. Festen varte i 2 døgn - og Donna var med - også inne i party-teltet. Mens den "gale- søskenflokken + svogere og svigerinner (10 stk) var utkledd som gamle damer - og framførte en rapp + en modifisert utgave av "Holde the line" (Toto) med el-gitar og keyboard - sov Donna rolig i sitt lille hjørnet av teltet (Biltema kompostbinge ;-) - mens 80 personer lo og hadde det morro. Hun ser ut til å ha nerver av stål.
Det er imidlertid rikelig med energi - og hun har stor kreativitet - bruker nesen fint - og går også en del selvstendig ut på oppdagelsesreiser - heldigvis uten å miste kontakten. Vi trenger ikke rope henne inn - hun kommer selv. Halsbånd og kopppel bruker vi kun ""til pynt" - men daglig som en del av den allmenne opplæringen - og for å unngå at koppel blir et fremmedlegeme når det må brukes. Kontakten jobber vi med daglig - og barna er også flinke. Hun ser oss fjellstøtt i øynene - og er allerede lett å kalle inn under øvelse (gjøres bare når vi er sikker på at hun kommer...)
Hun er svært kjælen - og vi koser mye mens hun perfeksjonerer sine allerede myke valpebitt. Hun ser ut til å ha svært god kontroll - og lærer fort at morroa er over hvis hun klemmer til for hardt. Hennes småbiting er nå så dempet at det snart mer minner om patting (amming) når vi har kosestund på gulvet.
Vi har også vært på blåbærtur - og hun hilst på flere voksne hunder. Vi trodde hun måtte bæres hjem - men gjorde unna 3 km uten problem - og var til og med lekelysten da hun kom hjem!
På natten sover hun på vårt soverom - og en av familiens medlemmer sover på en madrass på gulvet. Hun ligger gjerne sammen med oss - eller litt for seg selv under senga hvis det blir for varmt. 8 timer uten tissing er ikke noe problem. Vi må imidlertid passe på å ta henne ut etter at hun har sovet - ellers kan hun finne på å tisse inne - noe vi selvfølgelig tar på "vår feilkonto" hvis det skjer.
I dag er hun veid - og har lagt på seg ca 1 kg (5,7 kg).
Kattene går det fint med - de snuser på hverandre - men hvis hun blir for "barnslig og keitete" og bjeffer, får hun seg en liten kilevink over snuten. Da piper hun litt - men det er aldri bruk av klo - og hun får ingen sår. De spiser side om side, og ser nå ut til å finne et språklig "minste felles multiplum". Om et par uker sover de kanskje sammen...

Det var en liten foreløpig rapport. Håper på å få opp en liten hjemmeside for henne - slik at du kan følge henne med bilder/video etterhvert.

Sommerklemmer fra Inderøy

23/7  For å bringe balanse i idyllen må du gjerne også ta med at den lille luringen tisset på gulvet i natt - honesty lasts ;-)